"Den rettferdige ved tro skal leve"

Hab.2, 1-4, 3, 17-19

Profeten Habakkuk levde i en av de mest kritiske perioder av Judas historie, med vold, undertrykkelse av fattige, et korrupt rettssystem og verden rundt Juda var i krig, slik at invasjonstrusselen fra nord førte til en indre uro i landet.

Det var under denne tiden profeten stilte seg på sin vaktpost og ventet svar fra Herren, og svaret fra Herren var:" Skriv synet ned, ja, riss det tydelig inn på tavler, så budbæreren som leser det, kan løpe av sted. For synet gjelder en fastsatt tid som ennå skal komme.Det lengter etter oppfyllelsen og det skal ikke lyve. Selv om det dryger, så vent på det! For det skal sannelig komme, det skal ikke utebli! Se, der er den oppblåste(Guds fiende), hans sjel i ham er ikke oppriktig.

De arrogante Babylonerene her står i sterk kontrast til Guds rettferdige folk, som den ustabile natur hos den som prøver å finne liv og kraft i seg selv står i sterk kontrast til avhengiheten og påliteligheten hos dem som stoler på Gud for sitt liv.

For fariseerne var Moseloven (Toraen) den selve guddommelige åpenbaring og Guds skrevne vilje, i tillegg hadde de 613 bud- forbud, og i tillegg til de skrevne bud hadde de det firdobbelte med muntlige bud-lover, som de graderte som viktige og mindre viktige. David reduserte disse bud til 10, Jesaja reduserte disse til 2 og Habakkuk til et, nemlig: "Men den rettferdige ved sin tro skal leve". Dette stemmer eksakt med hva Jesus sto for i evangeliene og ellers hvordan evangeliet presenteres i hele Det nye testamentet.

Tro er tillit til hva Gud har sagt, og selv om svaret drøyer skal vi vente på det, for det som Gud har sagt, det vil skje. Mange opplever ikke det Gud har sagt på grunn av utålmodighet og vantro. Og mange vil gå glipp av det Gud har talt om skal skje i deres liv, i menigheten, byen vår og landet vårt, og som vi ennå ikke har sett, fordi man ikke har tålmodighet til å vente, som beror på at man ikke har tillit til hva Gud har sagt. For hadde man hatt tillit til det Gud har talt, ville man vente.

Det Gud sier kan være til et bestemt tidspunkt eller en bestemt tid, som Gud har fastsatt. Vi vil gjerne at alt det vi hører fra Gud eller hører om fra Gud skal skje nå eller senest innen noen dager, og hvis ikke det skjer begynner vi å tvile på om det var Gud som har sagt det, og tvil er ikke tillit, for har vi tillit så tror vi på hva Gud har sagt. Når vi tror på hva Gud har sagt, så vet vi med sikkerhet at vi har det vi tror på og at det skal skje.

Se hvordan profeten forholder seg til Guds budsakp i kap.3,vers 17-19 " Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke blir frukt på vintreet, selv om frukten svikter på oliventreet og markene ikke gir noe føde, selv om småfeet er utryddet fra kveen og det ikke er noe storfe på båsene, så vil jeg likevel fryde meg i Herren, jeg vil glede meg i min frelses Gud.  Herren Gud er min styrke. Han gir meg føtter som rådyrene, og Han lar meg fare frem på mine høyder.(høye hæler)"

Det Gud har talt til deg og til menigheten det skal skje. Hold fast på det i tro og tillit og ikke la deg rokkes fra det håp som evangeliet gir.

Gud trenger folk Han kan stole på, menighetene trenger det samme, du og jeg trenger folk vi kan stole på og regne med, slik at vi sammen kan fullføre den visjon Gud har lagt ned i våre hjerter. 

Vårt budskap er klart og enkelt: "Tro på Herren Jesus Kristus, og du skal bli frelst, du og ditt husfolk".Ap.gj.16,31